"To see the world in a grain of sand,
And heaven in a wildflower,
Hold infinity in the palm of your hand,
And eternity in an hour"

William Blake

"Life is not measured by the number of breaths you take,but by the number of moments who take your breath away"

torsdag 9. juni 2011

Å være hjemmeværende..

Det jeg tror er utfordringen for mange hjemmeværende,nybakte mammaer er å få dagen til å være noe mer enn bleieskift og mating. De første ukene,kanskje også månedene, blir naturlig nok veldig preget av utfordringen "hvordan lage rutiner på ting". Alt er så nytt og for noen veldig skremmende og nervøst. Man må sette sine egne behov fullstendig til side for å ta vare på et annet menneske som uten din hjelp ville vært helt hjelpesløst.Det lureste,tror jeg,er å begynne tidlig i svangerskapet å tenke at man må legge om tankesettet sitt til "jeg tar det som det kommer". Noen av oss er sånne som liker å ha en plan for dagen, og blir rastløse av å ikke vite hva man skal. Men hvis du så tidlig som mulig forbereder deg på at ingenting går etter planen,så tror jeg man har kommet langt på det punktet :)
Når man begynner å bli vant med å ha en liten en som bestemmer og man har lært seg hvilke lyder som betyr hva,samtidig som joggedressen er tilstrekkelig full av gulp og håret er så fett at man ikke tør å vise seg for andre enn babyen, så kan man begynne å tenke på å gå i dusjen. Når pappapermen er over og du er alene med babyen før første gang er det ganske skummelt å gå i dusjen,skal jeg si deg. Selv om nurket sover aldri så søtt er det rart hvor farlig det er å reise seg for å gå inn på et helt annet rom og stille seg under rennende vann,for så å stå å tenke ut hvilke katastrofer som kan skje de tre minuttene du er der inne. Ja,for den første dusjen når babyen ligger uten tilsyn går dritfort!
Jeg husker at jeg måtte ringe til lillesøsteren,som hadde verdens herligste sønn på halvannet år når min lille kom til verden,for å spørre om jeg kunne gå i kjelleren med vasketøyet mens hun sov.. "Er det trygt å gå ifra henne?". Idag ville jeg jo ikke vurdert å lure på det,engang,men de første dagene var det litt skummelt og skulle la henne bare ligge der uten tilsyn :) Det må sies at i dette tilfellet lå lykkepilla faststroppet i en babygynge,uten mulighet for å bevege seg noe særlig,og hun var jo altfor liten til å greie og lee seg så mye som en centimeter,så hvorfor det var farlig å gå fra henne i ca et halvt minutt,det vet jeg ikke.(den gikk rimelig fort,den kjellerturen der..) Men,det er rart med det,man mister evnen til å se nøkternt på sånne ting,fordi man er så redd for å gjøre noe feil.

Selvfølgelig er ikke Baby-tiden lik for alle,noen sliter fælt med fødselsdepresjon og angst etter at babyen har kommet til verden. Her er det VIKTIG å be om hjelp! det er ikke på noen måte et nederlag og be om hjelp når man har det vanskelig etter en fødsel. Det er mange fler enn du tror som har det som deg,og det finnes utrolig mye god hjelp å få.

Etter hvert blir man vant med å ha baby,dagene går fortere. Sakte, men sikkert finner man ut hvilke behov barnet har,man klarer å flette sine egne behov inn i det hele og vips!så har det gått 6 måneder og man begynner egentlig å bli litt lei hele hjemmegåinga. Det er her de utfordringene som egentlig ikke dreier seg om babyen begynner. Når er det greit å begynne å føle at det hadde vært skikkelig deilig med en dag uten ungen? noen blir angrepet av dårlig samvittighet fordi de ikke vil være sammen med nurket,mens andre plasserer babyen hos pappaen eller barnevakt og bare nyter dagen alene. For meg var det det å få være litt ALENE som ble viktig. Tusle rundt i butikker noen få timer ALENE. Kanskje ta en kaffe et sted ALENE. kunne gå ut av bilen uten å måtte pakke ut vogn,stelleveske,ungen,pledd,dyner osv.. og så da når man kommer hjem igjen: O`Lykke! Du har jo SAVNET lykkepilla! det skal nemlig ikke så mye til. ihvertfall ikke for meg. bare et par timer vekk fra ungen,så blir resten av uka så mye bedre. Og da regner jeg med nurket også får et bedre utbytte av mamma.
Jeg fant også ut at hobbyer er viktig å ha,så jeg begynte med oppussing av huset,scrappet takkekort etter dåpen,fant frem malesakene mine igjen,planla sying av gardiner og sengeteppe og lager babybok til nurket. inneblandt alt dette skal det lages middag,vaskes tøy,ryddes,handles og gås tur med hunden. Pluss at jeg og pappaen skal ha vår tid sammen også(Og dette er VIKTIG!)... Men,Ja,jeg overdrev! livredd for å begynne å kjede meg fant jeg på altfor mye å drive med,så nå har jeg ryddet noen ting til side og gjør en ting av gangen.

En annen ting som kan være viktig er å få pappaen til å ta noen av byrdene. Bleieskift er ikke farlig og han kan godt ha babyen på brystet og ligge på sofaen en times tid,mens du gjør andre ting. "jammen,det går så mye fortere å bytte bleie når du gjør det" er gjengangeren her.. :) Da kan det hende at pappa må tvinges til bleiebytte,så går det fortere etterhvert når han gjør det og:)
Etter noen uker har de fleste mammaer lært hva som er viktig å ha i stelleveska når man går ut,hva som er viktig når babyen bader eller hvordan man enklest skal kunne bytte bleier i f.eks. bilen når man er på tur. Dette må også pappa lære. Det er ikke innebygget informasjon som er forbeholdt mammaer. Vi måtte lære oss det,og det kan pappaene og. noen ting kan man skylde på morsinstinktet,men det meste må læres ved prøving og feiling,og det er ingenting i veien for at pappa kan lære det og. I begynnelsen er man kanskje litt "ego" og vil stelle babyen selv,sånn at alt blir "riktig",men for all del,la pappa få slippe til etterhvert. Det kan hende han da har blitt vant til at mamma tar det,så det kan bli en liten kamp,men sett han i sving. Han kan bade babyen og ta på natttøy,og så kan mamma mate og legge. En annen gang gjør dere motsatt. Han vil føle at han har bidratt og du vil føle at du har fått litt hjelp.

Det er klart det finnes unntak,hvor pappa er den som steller mest,og all ære til dere,men i de fleste småbarnshjem er det mamma som tar den største delen.Naturlig nok,siden vi som oftest går hjemme lengst.

Jobben som småbarnsforeldre er tidkrevende, skremmende, stressende, frustrerende, lykkelig, ekstatisk, sentimental, morsom og kjempe,kjempe koselig! Ta vare på den tiden de er små,ta masse bilder,vær flink å skrive ned ting og nyt tiden. Plutselig skal de i barnehage og du skal tilbake i jobb,og da kommer det helt nye hverdags-utfordringer. Men,det er et helt annet innlegg som jeg kanskje går løs på når lykkepilla vår har blitt så stor at det er et tema for oss :)


Stine Mari

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar